• Grunneier bestemmer om privatpersoner får lov til å søke på eiendommen, og hvem som skal få søke.
• Grunneier har krav på 50 % av en eventuell finnerlønn.
• Ved funn av innleveringspliktige gjenstander vil det komme markeringer i kulturminnedatabasen Askeladden på eiendommen.
• Funn av arkeologiske gjenstander vil så å si aldri føre til driftsmessige begrensninger.

Konsekvenser for grunneier hvis det gjøres detektorfunn på dyrket mark

I Rogaland markerer vi nå detektorfunn fra pløyelaget som ikke fredet kulturminne, siden funnene er tatt ut av åkeren og vi ikke har informasjon om hvorvidt det skjuler seg fredete kulturminner under pløyelaget. Noen fylkeskommuner bruker uavklart kulturminne. Det gjorde vi også tidligere. Ingen av disse betegnelsene medfører noen restriksjoner på dyrkningen. Det står spesifikt i kulturminneloven at dyrkingen kan gå som før (kulturminneloven § 3).

I noen tilfeller kan det tenkes at gardbrukeren ønsker å omdisponere jorda hvor det er gjort funn til annet formål. Da KAN slike funn, sammen med andre faglige vurderinger fra arkeologene, medvirke til at det KAN bli aktuelt med utgravning på stedet før utbygging. Hvis dette har å gjøre med den vanlige driften på gården vil dette normalt bli regnet som et mindre privat tiltak, hvor kostnaden dekkes av Staten, ikke gardbrukeren.

Hvis gårdbrukeren eller andre ønsker å omdisponere jorda til for eksempel store boligfelt eller vei KAN funnene, sammen andre faglige vurderinger, føre til at det KAN bli aktuelt med registreringer og eventuelt etterfølgende utgravning. Er det snakk om større utbygginger (for eksempel store veiprosjekt) blir det vanligvis arkeologiske undersøkelser uansett, detektorfunn eller ikke.

Hvis det blir gjort verdifulle funn på et jorde, som det er aktuelt med finnerlønn for, så har grunneier krav på halvparten av dette beløpet.

For gjenstander som ikke er omfattet av kulturminneloven gjelder Lov om hittegods. I Lov om hittegods står: “Jordgrave gods og annan lausøyre som har lege gøymd lenge på fast eigedom eller i ein lausøyreting, skal ikkje reknast for hittegods, når det synest klårt etter tilhøva at det ikkje lenger er rimeleg von å finna ut kven som er eigar. Eigaren til grunn, bygning eller lausøyreting der slikt funn vart gjort, og finnaren skal ha kvar sin halvpart av det som er funne. Kjem godset inn under lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, gjeld føresegnene der.”

Dette betyr at gjenstander som har tilhørighet til gården i utgangspunktet skal leveres til grunneier, dersom ikke annet er avtalt. Gjenstander/mynter uten tilhørighet til gården deles mellom finner og grunneier. Hvis man finner og selger sølvmynter fra etter 1650 skal grunneier ha halvparten av salgssummen.

Gjenstander funnet i gårdens mark er en del av gårdens og fylkets historie. Ha derfor et bevisst forhold til bruk av detektor, og sett deg inn i det som skjer. Ta kontakt med oss om du har spørsmål eller betenkeligheter.

Teksten ovenfor er hentet fra Oppland Fylkeskommunes hjemmesider, men er også gjeldene på våre kanter av landet.